Litt om meg

Det var et forferdelig tordenvær. Mens verdens fotballfans fulgte spent med på VM-finalen som ble spilt i Argentina, gikk min mor gjennom en tøff fødsel. Nederland tapte en av sine mange VM-finaler i fotball den natten jeg ble født. Året var 1978, og jeg kom til verden på Drammen sykehus.

Jeg er norsk på morssiden og nederlandsk på farssiden, og setter stor pris på begge hjemlandene mine. Tidlig tospråklighet ga meg smaken på språk og reiser, men mesteparten av livet har jeg bodd og jobbet i Bærum.

Så lenge jeg har kunnet lese, og kanskje litt før det også, har jeg lurt veldig på om det å skrive en roman var noe jeg kunne få til. Jeg diktet gjerne videre på historier jeg var glad i, og gjorde allerede i 9 – 10 årstalderen mine spede forsøk på å skape mine egne fortellinger. Gjerne endeløse skildringer der ingen noen sinne kom til poenget.

Som barn leste jeg gjerne eventyr, myter og sagn – historier som klarer kunststykket å være regelmessige og helt ville på en og samme tid. Jeg leste bøker høyt for hunden og med lommelykt under dyna om natta. Dessuten deltok jeg med stor iver i en barneteater-gruppe. Alt dette fordi jeg rett og slett elsker fortellinger.

Fordi jeg hadde et intenst ønske om en jobb der jeg betyr noe for andre mennesker, ble jeg lærer i ungdomsskolen. Det har jeg av og til angret på, men for det aller meste har jeg vært veldig fornøyd med jobben min. Fordi jeg har et intenst ønske om en jobb der jeg betyr noe for andre mennesker, har ungdomsskolen alltid vært en arbeidsplass jeg trives med.

Jeg startet lærerkarrieren min på Hauger skole på Kolsås, en skole rik på mangfold og tradisjoner. Kreativitet i klasserommet ble viktig i jobben min der. Fagene mine er samfunnsfag, KRLE, engelsk og norsk – alle fag med stort rom for den fortellende læreren.

Jeg la raskt merke til at man som skoleleder har en fantastisk mulighet til å bygge gode lokalsamfunn i mye større grad enn som lærer. Etter noen kjempefine år som mellomleder på Rykkinn, jobber jeg nå med stor glede som rektor ved en ungdomsskole i Ringerike kommune. Der stortrives jeg sammen med mer enn 200 fantastiske tenåringer – selv når de er litt rampete. Jeg har virkelig drømmejobben: utallige flotte stunder, gode øyeblikk, og utfordringer som gjør det spennende hver dag. Dessuten blir jobben min aldri så enkel at den blir kjedelig.

Skrivedrømmen har vært med meg noe som føles som for alltid. Veien til å gi ut bok har vært kronglete, morsom og lærerik. Førsteutkastet ble påbegynt i 2018, men jeg visste veldig godt allerede da det var ferdig at jeg trengte å lære mer om skriving og bearbeide teksten min. Nå i 2024 fremstår Pavlovs puslespill ganske annerledes enn den gjorde for 6 år siden. Den er skrevet om, har endret hovedperson og fått et helt annet fokus på veien til å bli den historien den er i dag.

Pavlovs puslespill er min debutroman. Jeg håper at fortellingene mine kan røre og engasjere lesere på samme måte som de historiene som en gang inspirerte meg.