«Ensomhet er en rotte. Mens du var opptatt med noe annet, snek den seg inn og gjemte seg innerst i mørket. Når du merker at den er der, er det for sent. Du er alene, ansvarlig og usikker på nesten alt.«
Dette er omtrent slik Martin føler det når vi møter han i Pavlovs puslespill. Han har vært som en far for nevøen, Marius hele hans liv, gitt opp egne drømmer for å ta seg av en gutt på intens leting etter sin plass i verden. Og selv om Martins egen far, Marius impulsive mor og vaktsomme naboer holder et øye med hvordan Martin skjøtter sin livsoppgave, blir han ofte sittende alene igjen når det virkelig røyner på.
Nå har Marius blitt 13 og skal begynne på ungdomsskolen. Den nye kontaktlæreren, Sigurd, strekker seg langt for elevene sine og tar ofte med seg jobben hjem. Kan han gjøre en forskjell for Martin og Marius? Og har det noe å si at Sigurd og Martin allerede har møtt hverandre i en ganske annen sammenheng?
